Lines fødselshistorie

Når hjemmefødsel plutselig ikke er mulig

Lines birth story (when homebirth is no longer a possibility)

For oss var hjemmefødsel en selvsagt «plan A» for vårt andre svangerskap. Men da vannet gikk noen dager før termin og fødselen ikke startet av seg selv måtte vi tenke helt nytt.

Over de neste dagene var jordmor Birthe sammen med oss gjennom tekstmeldinger, telefoner og hjemmebesøk og guidet oss gjennom flere vanskelige valg. Hun konfererte med jordmødrene på vakt på Ullevål før vi kom inn til undersøkelser og vi merket godt respekten og tilliten til teamet i Min Fødsel blant de vi kom til.

Alle prøvene var heldigvis fine og vi fikk tid til å omstille oss, praktisk og følelsesmessig, på en helt annen type fødsel.

I samråd med hjemmejordmødrene og Ullevål ventet vi i 2,5 døgn før fødselen til slutt ble satt i gang på skånsomste måte på sykehuset. Etter bare noen timer på observasjonsposten (hvor vi ble ivaretatt av en varm og fin tidligere ABC-jordmor) ble sammentrekningene plutselig sterke og tette, og vår lille datter kom til verden etter en liten time med fødselsarbeid. Like raskt som storesøster.

Vi fikk være helt uforstyrret på fødestua i et par gylne timer før vi flyttet over på barselhotellet ved midnatt. Det var viktig for oss å komme hjem igjen så fort som mulig og med god hjelp fra smidige leger og jordmødre på barselhotellet kunne vi reise igjen etter bare 12 timer.

Hjemme ventet jordmor Kristin og det var stort å kunne klatre opp i egen seng med vår nyfødte jente. Kristin undersøkte meg og babyen og lyttet med varme og omsorg til fødselshistorien som ikke ble som vi hadde håpet.

Over de neste dagene fulgte hun oss tett opp rundt ammingen, som med hennes kyndige hjelp kom i gang mye raskere og smidigere enn forrige gang. Det var utrolig godt å kunne bli i barselboblen med en kjent og fleksibel jordmor som kom og gikk som en del av familien. Og fantastisk å vite at hun og teamet alltid bare var en tekstmelding eller telefonsamtale unna.

 

Lines birth story 2I dagene og ukene etter fødsel har jeg tenkt og følt mye forskjellig om opplevelsen av å gå fra hjemmefødsel til igangsettelse.

Til forskjell fra forrige gang følte jeg meg veldig trygg på mine egne vurderinger gjennom induksjonsforløpet og fødselen og ble møtt med forståelse og respekt da jeg valgte bort kontinuerlig fosterovervåkning, vaginale undersøkelser, farmakologisk smertelindring og ryggleie.

Forberedelsene sammen med jordmor i forkant var uvurderlige og det var en stor trygghet for oss å vite at vi kunne konferere med jordmødrene «våre» også mens vi var innlagt.

Over tid har det også blitt tydeligere for meg at selv om jeg hadde et sterkt ønske om å føde hjemme, var det jeg lengtet mest etter å bli fulgt opp, tett og omsorgsfullt og på mine egne premisser gjennom hele prosessen. Og jeg sitter igjen med følelsen av at selv om fødselen fant sted på sykehus så var vi aldri overlatt til oss selv: vi fikk god hjelp til å omstille oss og forberede oss før igangsettelsen, jordmor hadde direkte kontakt med observasjonsposten og skapte ideelle samarbeidsforhold når vi først kom inn og vi visste at vi kunne rådføre oss med jordmødrene våre underveis ved behov.

 

Vi er uendelig takknemlige for den omsorgen vi fikk fra jordmødrene i Min Fødsel og anbefaler dem på det varmeste både til dem som vil føde hjemme og til dem som enten må eller vil føde på sykehus.